UV-spektroskopi av de åtte forbindelsene som ble studert i 98 % vekt/vekt svovelsyre. Absorbansen, definert som A = εLc, der A er absorbans (dimensjonsløs), ε er den molare absorpsjonskoeffisienten (i enheter av M−1cm1), L er banelengde (i cm), og c er konsentrasjon (i enheter av M) , som en funksjon av bølgelengden. Hver forbindelse viser to karakteristiske UV-topper, på grunn av π-π-konjugerte bindinger. Den blå linjen viser UV-spekteret målt innen ca. 15 til 20 minutter etter blanding av forbindelsen i 98% w/w H2SO4 i H2O, og den grå stiplede linjen er den samme forbindelsen målt etter ca. 24 timer. Mens noen forbindelser har en høyere absorbans på grunn av mer oppløsning i løpet av 24 timer, demonstrerer den samme toppbølgelengdemaksimum og toppform stabiliteten til hver forbindelse i 98% vekt/vekt svovelsyre. Kreditt: Proceedings of the National Academy of Sciences (2023). DOI: 10.1073/pnas.2220007120
Et team av kjemikere, biologer og planetariske forskere fra MIT, Nanoplanet Consulting, Harvard University og University of Alberta har funnet ut via laboratorieeksperimenter at forholdene i Venus’ skyer muligens bidrar til å være vertskap for liv. I papiret sitt publisert i Proceedings of the National Academy of Sciences beskriver gruppen eksperimenter de utførte i laboratoriet og resultatene deres.
Tidligere forskning har vist at overflaten til Venus i gjennomsnitt er omtrent 462 °C, altfor varmt til å holde liv. Imidlertid er planetens atmosfære mye kjøligere, spesielt i skyene – temperaturene der er bare 30 °C til 70 °C, godt innenfor et område som kan støtte liv. Men slike skyer er sammensatt av svovelsyre, som er langt surere enn noen skyer som finnes på jorden. Likevel fascinerte forskerteamet muligheten for at liv kunne eksistere i et slikt miljø. De satte opp eksperimenter for å finne ut om RNA og/eller DNA-baser kunne overleve i et slikt miljø.
Eksperimentene gikk ut på å utsette nukleinsyrebaser som cytosin, adenin, tymin, guanin og uracil for kjemiske forhold som ligner på de som antas å eksistere i venusiske skyer. De gjorde deretter det samme med pyrimidin og purin-nukleinsyrebasekjerner og til 2,6-diaminopurin. De testet deretter stabiliteten til syrebasene ved bruk av NMR og UV-spektroskopi. De fant ut at syrebasene forble stabile under slike forhold og forble det i opptil to uker – i forlengelsen betydde dette at de kunne gjøre det samme i venusiske skyer.
Forskerne antyder at funnene deres kan være sjokkerende for planetariske forskere, men tviler på at mange kjemikere ville bli overrasket. De bemerker at det er allment kjent at raffinering av olje innebærer bruk av konsentrasjoner av svovelsyre, noe som resulterer i produksjon av organiske forbindelser, hvorav noen er aromatiske molekyler. De antyder at romforskere som leter etter liv andre steder i universet, kan bli nødt til å utvide sine mulige mål til å inkludere atmosfærene til planetene, ikke bare overflatene deres.
Mer informasjon:
Sara Seager et al, Stabilitet av nukleinsyrebaser i konsentrert svovelsyre: Implikasjoner for beboeligheten til Venus’ skyer, Proceedings of the National Academy of Sciences (2023). DOI: 10.1073/pnas.2220007120
© 2023 Science X Network
Sitering: Venus’ svovelsyreskyer avkjøles nok til å være vert for RNA- og DNA-baser, sier studie (2023, 14. juni) hentet 15. juni 2023 fra https://phys.org/news/2023-06-venus-sulfuric-acid-clouds- kul.html
Dette dokumentet er underlagt opphavsrett. Bortsett fra enhver rettferdig handel for formålet med private studier eller forskning, kan ingen del reproduseres uten skriftlig tillatelse. Innholdet er kun gitt for informasjonsformål.